«Det er ikke Menneskets drømmer som svikter det,» sa L. Ron Hubbard i 1969. «Det er mangelen på knowhowen som kreves for å få disse drømmene til å bli virkelige.» Av denne grunn og bare av denne grunn, er det slik at: «Hele nasjoner, for ikke å snakke om kommersielle firmaer, samfunn eller grupper, har tilbrakt tiår i kavende forvirring.»

Vi ser konsekvensene av dette i avisoverskriftene hver eneste dag: lammende underskudd, tyngende skatter, virksomheter som mislykkes, og bare i det velstående USA lever mer enn 37 millioner mennesker nå under fattigdomsgrensen. Det er derfor ikke uten grunn at L. Ron Hubbard videre forklarte at: «Menneskets lykke og selskapers og staters levetid avhenger øyensynlig av organisasjonsmessig knowhow.»

Hvis man virkelig forstod hvordan enkeltpersoner fungerer best – deres behov, ambisjoner og grunnen til at de mislykkes – ville man naturligvis forstå hvordan grupper av enkeltpersoner fungerer best. Dette var ståstedet hvorfra L. Ron Hubbard tok for seg problemene med hvordan vi samarbeider med andre – uten administrative kunstgrep eller autoritære kunngjøringer, men med et enestående medfølende syn på grupper som enkeltmennesker forent om et felles formål.

Alt i alt brukte Hubbard mer enn tre tiår på å utvikle og systematisere de administrative retningslinjene som Scientologi-organisasjoner fungerer etter. Disse retningslinjene er utledet fra grunnleggende lover som styrer all menneskelig adferd, og utgjør dermed en kunnskapsmengde som er like viktig for emnet grupper som hans arbeider om Dianetikk og Scientologi er for rehabiliteringen av individets ånd. Faktumet er at før Dianetikk og Scientologi var det ingen som egentlig kjente prinsippene som styrer gruppeaktiviteter, like lite som de kjente prinsippene for menneskesinnet.