Ingen drøfting av Veien til lykke ville være fullstendig uten noen ord om programmet for resosialisering av kriminelle, som bruker dette heftet. Programmet som er kjent som Criminon (uten kriminalitet), er også basert på Hubbards oppdagelser om årsaken til og forebyggelsen av kriminalitet, som han gjorde gjennom sitt arbeid som spesialbetjent i Los Angeles-politiet på slutten av 1940-tallet. Han skrev: «Hvis du ønsker å rehabilitere en forbryter, bare gå tilbake og finn ut når han mistet sin personlige stolthet. Rehabiliter dette ene punktet, og du har ikke lenger en forbryter.» Ved hjelp av L. Ron Hubbards Veien til lykke og nøkkelprinsipper fra Scientologi, er det nøyaktig hva Criminon gjør.

Igjen er programmet unikt. I likhet med Narconon baserer det seg ikke på medikamenter eller straffereaksjoner, men appellerer heller til det som L. Ron Hubbard beskrev som alle menneskers grunnleggende godhet. Hvis en slik tilnærming virker usannsynlig blant forherdede kriminelle, taler resultatene for seg selv. Med hovedkvarter i Los Angeles driver Criminon programmer i mer enn 2000 fengsler og straffeanstalter i 35 nasjoner. Så langt har mer enn 100 000 innsatte deltatt i programmet på en vellykket måte, og har begynt nye liv, frie for forbrytelser og uten de normale tilbakefallene.

Bare i ett ungdomsprogram der 80 prosent av de unge lovovertrederne rutinemessig ble arrestert igjen, snudde et Criminon-program denne tendensen fullstendig. Det vil si at 90 prosent av dem som fullførte Veien til Lykke-kurset ikke ble arrestert igjen. Det er derfor ikke uten grunn at hovedtilsynsføreren Daniel O. Black i ungdomsretten i Butler County i Greenville, Alabama, konkluderte med at: «Det ungdomsrettslige systemet trenger virkelig et brukbart lokalsamfunnsbasert første trinn-program. Veien til lykke fyller dette tomrommet. Vi starter med det grunnleggende: Et godt moralsk grunnlag basert på ærlighet, integritet og tillit; dette er Veien til lykke.»

Det er også grunnleggende sett helheten i alt L. Ron Hubbard stod for på vegne av menneskeheten. Det er sant at denne verdenen står overfor en moralsk, kriminell og biokjemisk krise som historien aldri har sett maken til. Det er også sant at de årlige statistikkene antyder at årene som kommer bare vil bli dystrere. Men til tross for alle sine svakheter, sin vold og sin fornedrelse, sa L. Ron Hubbard, er mennesket ikke desto mindre grunnleggende sett godt. Og derfor, forteller han oss videre, «Hvor som helst Mennesket strever, hvor som helst det arbeider, hva det enn gjør, vil det gode det gjør veie tyngre enn det onde.»