L. RON HUBBARD | BIOGRAFISK PORTRETT
Dianetikks
opprinnelse
Andre verdenskrig viste seg både å bli et avbrudd i forskningen og en ytterligere drivkraft – det første på grunn av tjenesten som offiser på anti-ubåtpatruljer i både Atlanterhavet og Stillehavet; det andre fordi om noe understreket behovet for en anvendelig filosofi for å forbedre mennesket, så var det denne krigens rene og skjære forferdelser. Eller som han så presist uttrykte det: «Menneskeheten har et vanvidd i seg, og det vanviddet kalles krig». Hubbard var også blant de første som uttrykte bekymring over hvilken betydning utviklingen av atomvåpen hadde, når den ikke ble ledsaget av en tilsvarende forståelse av menneskelig atferd.
Med dette problemet løst og freden gjenopprettet, begynte Hubbard å utprøve anvendeligheten av oppdagelsene sine gjennom intensiv forskning på folk fra alle samfunnslag. Dette omfattet skuespillere fra en teater-workshop i Hollywood, ledere i filmindustrien fra studioene i nærheten, ofre for ulykker på et sykehus i Pasadena og kriminelle sinnssyke på en institusjon for sinnslidende i Georgia. Alt i alt arbeidet L. Ron Hubbard personlig med omkring to hundre menn, kvinner og barn før han samlet sine undersøkelser gjennom seksten år i et manuskript. Det fikk tittelen Dianetikk: Den opprinnelige avhandlingen, og ble opprinnelig ikke tilbudt for utgivelse, men snarere gitt til venner for gjennomlesning. Ved hjelp av hektografering (eldre kopieringsmetode) kom hundrevis av kopier etter hvert i omløp; og tilbakemeldingene var så entusiastiske at Hubbard ble oppmuntret til å presentere en mer omfattende kunngjøring. Dette dokumentet, med tittelen «Terra Incognita: Sinnet», ble offentliggjort i vinter/vår-nummeret av Explorers Club Journal i 1950. Umiddelbart etterpå ble Hubbard bokstavelig talt oversvømt av forespørsler om ytterligere informasjon, noe som til slutt gav støtet til hans formelle håndbok, Dianetikk: Den moderne vitenskap om mental sunnhet.
Dianetikk var uten tvil et historisk vendepunkt. I noe som skulle vise seg å bli en treffende forutsigelse, erklærte den landskjente skribenten Walter Winchell: «Det kommer noe nytt i april som kalles Dianetikk. En ny vitenskap på menneskesinnets område som fungerer med like stor ufravikelighet som de fysiske vitenskapene. Alle indikasjoner tilsier at den vil vise seg å bli like revolusjonerende for menneskeheten som det første hulemenneskets oppdagelse og utnyttelse av ilden.» Om Winchells uttalelse var dristig, var den ikke desto mindre nøyaktig; for med Dianetikk kom den første definitive forklaringen på menneskelig tenkning og atferd. Med Dianetikk kom i tillegg det første middelet til å løse problemene med menneskesinnet, inkludert uønskede fornemmelser, følelser, irrasjonalitet og psykosomatiske sykdommer.
I kjernen av slike problemer lå det som Hubbard kalte det reaktive sinnet, definert som «den delen av en persons sinn som fungerer på en fullstendig stimulus–respons-basis ... det er ikke underlagt personens viljestyrte kontroll, og det utøver tvang og kommandokraft over hans bevissthet, formål, tanker, kropp og handlinger.» I det reaktive sinnet er det lagret engrammer, som han definerte som mentale opptak av øyeblikk med fysisk smerte og bevisstløshet. Det at sinnet fremdeles registrerte persepsjoner i øyeblikk med delvis eller fullstendig bevisstløshet, hadde man tidligere hatt en anelse om. Men hvordan engrammet påvirket kroppen, atferd og tenkning – alt dette var fullstendig nytt. Ingen hadde heller noensinne forestilt seg hva totaliteten av engrammer i det reaktive sinnet ville si for menneskelig elendighet. For dette er den delen av sinnet, slik Hubbard uttrykte det, «som får en mann til å undertrykke sine håp, som holder ham i apati, som gjør ham ubesluttsom når han burde handle, og dreper ham før han har begynt å leve.» Dette var i korthet kilden til alle menneskelige svakheter.
Hvis man noen gang ønsket bevis for det som Dianetikk hevdet om engrammet og det reaktive sinnet, behøvde man bare å se på hva som kunne oppnås med Dianetikk-teknikker. Tilfellene er utallige, dokumenterte og oppsiktsvekkende: en morderisk sinnssyk person kom tilbake til normal tilstand i løpet av noen få dusin timer, en sveiser lammet av leddgikt fikk tilbake førligheten sin på omtrent like lang tid, en svaksynt professor fikk synsevnen tilbake på under en uke og en hysterisk forkrøplet husmor gjenvant helsen fullstendig i løpet av én enkelt tretimers session. Så var det det endelige målet for Dianetikk: tilstanden Clear, der hele det reaktive sinnet var slettet, og der man stod igjen med egenskaper og evner som ligger langt over noe man tidligere har forutsagt.