L. RON HUBBARD | BIOGRAFISK PORTRETT

En religions
vekst

Fra denne begynnelsen utviklet Dianetikk seg kontinuerlig, metodisk og like avslørende som det materialet som hadde gått forut for den. I sentrum av det Hubbard begynte å kjempe med på slutten av 1950 og tidlig i 1951, befant det seg enda et filosofisk nøkkelpunkt. Det var at hvis Dianetikk utgjorde den endelige forklaringen på menneskesinnet, hva var det da som benyttet seg av sinnet? Eller mer nøyaktig, hva bestod selve livet av? I en avgjørende uttalelse om emnet forklarte han at: «Jo mer man undersøkte, jo mer begynte man å forstå at her i denne skapningen homo sapiens, var det altfor mye man ikke visste.»

Den påfølgende forskningsrekken, påbegynt omkring tjue år tidligere, viste seg å bli intet mindre enn epokegjørende. I en annen avgjørende uttalelse om emnet skrev Hubbard: «Jeg har holdt på med undersøkelsen av grunnelementene i livet, det materielle universet og menneskelig atferd.» Og hvis mange før ham hadde «streifet langs dette uoppmerkede sporet,» la han til, så har de ikke etterlatt seg noen veiskilt. Ikke desto mindre offentliggjorde Hubbard i de epokegjørende foredragene i Phoenix, Arizona tidlig på våren i 1952, resultatet av denne forskningen: Scientologi.

Scientologi, en anvendt religiøs filosofi, finnes i hundrevis av bøker og mer enn 3000 foredrag spilt inn på bånd. Alt i alt representerer disse arbeidene en beskrivelse av Menneskets natur og muligheter, og selv om det finnes en gjenklang av det i forskjellige gamle skrifter, så er denne uttalelsen fullstendig enestående. Et utvalg av de viktigste læresetningene i Scientologi-filosofien: Mennesket er et udødelig åndelig vesen; dets erfaring strekker seg langt utover én enkelt livstid, og dets evner er ubegrensede selv om de ikke for øyeblikket er virkeliggjort. I denne forstand representerer Scientologi det som kan være den endelige definisjonen på en religion; ikke et trossystem, men et middel til åndelig forandring.

Studenter i et Scientologi-akademi som studerer auditeringsteknikker – den sentrale praksisen i L. Ron Hubbards skrifter.
Scientologi oppnår resultatene sine gjennom studiet av Hubbards skrifter og anvendelsen av prinsippene de inneholder. Den sentrale praksisen er auditering, som blir gitt av en auditør, fra det latinske audire, «en som lytter». Auditering er ikke noen upresis form for mental undersøkelse og har i virkeligheten ingenting å gjøre med verken psykologi eller psykoterapi. Auditøren evaluerer ikke eller forteller ikke på noen måte hva man skal mene; for auditering blir ikke gjort mot en person, og utbyttet kan bare oppnås gjennom aktiv deltakelse og god kommunikasjon. Auditering hviler faktisk på den grunnsetningen at bare ved å tillate personen å finne sine egne svar på livets problemer, kan disse problemene bli eliminert.

Nøyaktig med dette formålet for øye tar auditøren i bruk prosesser – nøyaktige sett med spørsmål for å hjelpe en person med å undersøke ellers ukjente og uønskede årsaker til vanskeligheter. Fremgangsmåten baserer seg på det faktum at dersom den egentlige årsaken til det som plager oss blir fullstendig sett og forstått, så vil vanskeligheten ikke lenger eksistere. For eksempel, hvis man led under skadevirkningene fra et lenge skjult engrammisk traume, er auditering det middelet man bruker for å undersøke, forstå og eliminere dette traumet. I så henseende kan auditering sees på som en prosedyre som vi kan bruke til å få tilbake de tingene vi er ubevisste om og ikke kan undersøke, men som påvirker oss på en skadelig måte. Ettersom stadig større mengder av hittil ukjente data fra det reaktive sinnet blir gjenfunnet, blir man tilsvarende mer og mer bevisst om hvem man er, hva som har hendt med en og omfanget av ens eget potensial.

Hva alt dette betyr subjektivt, er selvfølgelig i noen grad umulig å beskrive; for det ligger i selve definisjonen av auditering at det innebærer en vei oppover til hittil ukjente tilstander. Men i meget enkle vendinger kan det sies at Scientologi ikke ber en om å strebe mot høyere etisk oppførsel, høyere bevissthet, lykke og fornuft. Det er heller slik at det gir en vei til tilstander der alt dette ganske enkelt finnes, hvor man er mer etisk, dugelig, selvdeterminert og lykkelig fordi dette som har gjort oss annerledes er fjernet. Eller med andre ord, slik Hubbard selv en gang forklarte dem som var nye i Scientologi: «Vi rekker ut mot deg den dyrebare gaven frihet og udødelighet – faktisk og ærlig.»