Noe som også generelt bemerkes når man snakker om L. Ron Hubbards arbeid i 30-årene, var hans utrolige spennvidde og produksjonsnivå. Hvis man trengte en historie på en mandag, forklarte Standard Magazines redaktør Jack Schiff, var det bare å ringe til Ron Hubbard på en fredag – og den bemerkningen var ingen overdrivelse. Hubbard ble den ubestridte mesteren blant hurtigtskrivende forfattere med en stabil produksjon på 100 000 ord i måneden (og det med bare tre arbeidsdager i uken og fortellinger i hver av de større sjangerne).

Som filmforfatter i Hollywood i den samme perioden, var hans store produksjon til filmer som Columbias The Adventures of the Mysterious Pilot og The Great Adventures of Wild Bill Hickok og Warner Bros’ «Spider»-serie også bemerkelsesverdig, mens hans The Secret of Treasure Island var en av tidens mest innbringende serier. Denne perioden i Hollywood på 1930-tallet var heller ikke hans eneste bidrag til mediet. Faktisk finnes det blant hans seneste arbeider fra 70- og 80-tallet flere filmmanuskript i en rekke sjangere.

Omformingen av sjangere

Men uansett hvor variert og formidabel produksjonen hans var, er ingen drøfting av L. Ron Hubbards rolle i den amerikanske 30-talls-litteraturen fullstendig uten å ta en kikk på hans bidrag til omformingen av science fiction og hans virkelig uutslettelige preg på fantasy-sjangeren.

Året var 1938, og om navnet L. Ron Hubbard ennå ikke akkurat var kjent av alle, så ville dette navnet på forsiden av Thrilling Adventures eller Five Novels Monthly garantert øke salget umiddelbart. (Det samme gjaldt også for flere av de pseudonymene han brukte for å dekke de ulike sjangerne.) I håp om å utnytte nettopp denne populariteten, sikret forlagsgiganten Street & Smith seg Hubbards hjelp til å omforme deres nyanskaffede Astounding Science Fiction. Selv om han ikke var spesielt kjent med sjangeren, ble Hubbard fascinert av forslaget. Mens Astounding tidligere hadde fokusert på usannsynlig maskineri – romskip, strålepistoler og roboter – hadde Street & Smith bestemt at bladet måtte få en mer menneskelig vri med helt gjennomførte skikkelser, dvs. «virkelige mennesker».

Resultatet var en samling av skjønnlitteratur som man alltid vil snakke om i science fiction-kretser, som inkluderte den svært anerkjente Final Blackout, som Heinlein erklærte at var «en så perfekt bit av science fiction som noensinne har blitt skrevet.» Denne avtalen med Street & Smith dannet også utgangspunktet for L. Ron Hubbards streiftog inn i fantasy-sjangeren, og hans milepæl fra denne perioden, Fear. Inspirert av hans etnologiske forskning, forteller Fear om et sammenstøt mellom vitenskap og overtro som til slutt fikk skrekk-mesteren Stephen King til å kalle den: «En av de få bøkene i grøssersjangeren som faktisk fortjener bruken av det forslitte adjektivet ‘klassisk’, som i ‘Dette er en klassisk fortelling om snikende, bisarr fare og skrekk.’»